Fritz Moen-saken og den dårlige holdningen til dommerstanden i Norge.
Jeg kan ikke formulere det bedre enn teksten fra Aftenposten ------les selv og tenk etter:

Møtet med den utstøtte
SYSTEMFEIL. Granskerne av Moen-saken vil finne en trist og opprørende historie. For justismordets innerste vesen er systemets tillærte sikkerhet i møtet med den utstøtte.
(Først publisert: 30.08.06 Oppdatert: 30.08.06 kl. 11:04 )
HARALD STANGHELLE, Politisk redaktør

JUSTISMINISTER Knut Storberget vil vite hva som gikk galt i Moen-saken, melder Aftenposten på nyhetsplass i dag. Det er både riktig og nødvendig.
For vi kan ikke uten å heve et øyenbryn leve med at justismorderne går fri for reaksjon eller kritikk. Det betyr ikke at de ansvarlige for denne rettslige katastrofen bør sperres inne som en form for primitiv hevn, men at ansvaret for Fritz Moens tragiske skjebne må dokumenteres. Så får den dokumentasjon granskerne finner, være utgangspunkt for mulige reaksjoner.
Skuldertrekk? En av grunnene til nødvendigheten av dette, er reaksjonen etter at Fritz Moen i forrige uke - nesten halvannet år etter sin død - ble frikjent også for det andre drapet han i sin tid ble dømt for. De fleste som sto bak justismordene, møtte frifinnelsen med larmende taushet. Og de som har snakket, har uten unntak forsvart seg selv.
Ingen har gitt uttrykk for beklagelse, anger eller fortvilelse. Snarere trekkes det på skuldrene, og vi får vite at ingen av dem ser at de kunne gjort en bedre jobb.
Provoserende. Det like provoserende som feil. Både da samfunnsstebarnet Fritz Moen møtte sin livsskjebne i form av en hysterisk bystemning, overivrige etterforskere, en aktor blind for motforestillinger og en lagmann uten noen forståelse for tvil - og da påtalemyndigheten for bare seks år siden kjempet som løver for å hindre at saken skulle gjenopptas.
Og igjen får vi demonstrert med tragisk tydelighet at justismordet ikke skjer av hevngjerrig ondskap, men oftest er et resultat av et selvsikkert systems tro på seg selv. I møte med den utstøtte, og med selve forbrytelsen som resonansbunn, elimineres en åpenhet for andre løsninger enn den systemets menn og kvinner selv trekker opp.
Velutviklet tunnelsyn. Det som gjør justismordene i Frostating lagmannsrett ekstra uhyggelige, er at svært mye av det som over 20 år senere gjør det åpenbart at Moen ikke var drapsmannen, var kjent for politiet, for statsadvokat Olaf Jakhelln - som nå er lagmann - og for dommerne. Sjelden finnes det et klarere eksempel på at rettens mektigste aktører nekter å la tvilen komme en tiltalt til gode.
Skråsikkerheten var så sterk, og tunnelsynet så velutviklet at man bare så en mulig drapsmann - og det var altså den ofte så hjelpeløse Fritz Moen.
"For første gang i skranken tillater jeg meg å si det er begått justismord," utbrøt den markante forsvarsadvokat Olav Hestenes i sin straffeutmålingsprosedyre.
Lagmann Karl Solberg reagerte heftig og øyeblikkelig. "Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten."
Det var åpenbart lettere å akseptere justismordet enn protesten mot det.
Uhyggelig grunntone. I Fritz Moens sak er nettopp dette en uhyggelig grunntone:
For selv ikke da han av Borgarting lagmannsrett ble blankt frifunnet for Sigrid-drapet, ville statsadvokat Jan H. Dahle gå med på at saken var en rettsskandale. Snarere mente han at politiarbeidet som førte til justismordet var "god etterforskning".
Dette er den samme statsadvokat vi kjenner fra Bjugn-saken, og som under den første av Fritz Moens tre gjenopptagelsessaker (i 2001) nærmest latterliggjorde at forsvareren brukte privatetterforsker Tore Sandbergs funn.
Da slo den mektige anklager med bred penn fast:
"Det er politiet som skal etterforske straffesaker og gjenopptagelsessaker. Politiet har utdannelse, erfaring og regler som skal følges. Deres arbeid er en garanti for rettssikkerheten."
Garanti for justismord. I Fritz Moens sak var politiets arbeid altså også en garanti for to justismord, mens det er Tore Sandbergs utrettelige arbeid som i rettshistorien blir stående som lysende eksempler på hva det vil si å ta rettssikkerhet på det dypeste alvor.
Likevel mener fremdeles etterforskerne med ansvar for de to justismordene at de gjorde en god jobb den gangen. Hva som da er dårlig politihåndverk, kan vi bare tenke oss.
Tidligere Kripos-etterforsker Eirik Stedje - som var sentral i etterforskningen av begge drapene - avviste så sent som fredag at frifinnelsene lokker frem dårlig samvittighet: "Nei, overhodet ikke. Jeg vet at den jobben jeg gjorde var riktig, for å si det sånn." (TV 2)
I klartekst betyr dette at selv etter to dokumenterte justismord med et ødelagt liv som resultat, er selvkritikk og fortvilelse fremmedord hos sakens sentrale aktører. Hva som skjer i den enkeltes lønnkammer, vet selvsagt ingen av oss.
Velutviklet selvforsvar. To svært sentrale unntak fra denne holdningen er verdt å merke seg: Justisminister Knut Storberget var meget klar da han i NRK Søndagsavisen karakteriserte saken som en rettsskandale. Og riksadvokat Tor-Aksel Busch møtte helgens kritikk med en tydelig beklagelse da han uttalte seg mandag.
Parallelt med dette ser vi at aktørenes personlige og institusjonelle selvforsvar er velutviklet. Det er som om de egentlig ikke ønsker å ta inn over seg at Fritz Moen ble uskyldig dømt, justismordene omtales som om de var hendelige uhell.
Det forteller med all ønsket tydelighet om nødvendigheten av en granskning.

Nå har Sandberg annmeldt 3 av dommerne i Moen-saken. De 3 er idag høyesterets-dommere. Mer følger.

BOLIGSKATT II:
Professor Jørn Rattsø har nå kommet med hvor mye privatboliger skal beskattes. Det han ikke nevner er vanskeligheten med å stipulere pris på bolig.

Ligningsverdien som ligger til grunn for skatt idag, skal være fra 10% til 30% av markedsverdi.
Å stipulere etter "ligningsverdi" vil alltid være gjenstand for diskusjon, og ved alle mine boliger har jeg alltid fått feil ligningsverdi. Den er forøvrig svært sjelden under 30% av markedsverdi, og når kommunene stort sett havner på max, kan vi vel gjette oss til hva som kommer til å skje..

En annen problemstilling er selvsagt om den eventuelle skatten går ned når markedet går ned. Vi vet at skatten, med forslaget til professoren, vil gå opp når prisene stiger. Men vil altså skatten gå ned når vi opplever "priscrack"?? Neppe, fordi skatten er allerede tenkt "fiskal" - altså nødvendig.
Argumentene for å innføre skatt på bolig er tøvete når prissettingen blir så tilfeldig, og dette burde en professor i økonomi vite godt. Fluktuerende prissetting har aldri vært noen god og stabil base for troverdighet!

Ratsø sier: Potensialet for eiendomsskatt i Norge er minst 30 milliarder kroner, hvis vi legger oss på et rimelig internasjonalt nivå

Alle land som har innført dette systemet har problemer med at folk ikke eiger bolig, men leiger. Når ratsø sier dette bør han tenke på at førstegangskjøpere ikke får råd lenger til å eige. I tillegg vil denne skatten selvsat ikke ligge på 30 milliardær, men nærmere 100!

I England ligger skatten på 4.2 % av BNP, men fordi Norge allerede har penger i mengder, vil en økning av denne støreslesordene føre til inflasjon i det offentlige. Denne sammenhengen ønsker ikke AP, og LO å uttale seg om. Rattsø sier riktig nok at poenget med eiendomsskatt er ikke å øke skattebyrden, men å få bedre skatter - videre sier han at eiendomsskatt har mye mindre økonomiske skadevirkninger enn formueskatt. Kanskje det, men skatt på næringseiendom eksisterer allerede, så veldig saklig er han ikke. Dette gjelder skatt på "PRIVATBOLIGER".

Håpet for Rattsø er vel å erstatte oljeinntekter som går nedover, men det blir ikke nevnt at prisene av eigendom i Norge nettopp kommer av at landet bader i oljepenger..Husk også at inflasjonsmålet i Norge ikke inneholder huspris ved salg, men derimot leiepris av husvære - se forøvrig punkt om inflasjon....:-) Her bommer professoren med utsagnet om å gjøre kommunene mindre avhengige av staten med innføring av slik beskattning. Inntektene vil gå ned, uansett, og det er mye bedre å sikre at staten ikke da sitter på uforholdsmessige lønnsutgifter i fremtiden enn å få nok en skatt innført.

Merk: forutsetningen til Rattsø for innføring av skatt på privat bolig, er altså at annen skatt skal bort. Dette mener jeg er utopi.
Han sier dette vil føre til at kommunene blir mindre avhenging av staten. Jeg mener at det vil føre til inflasjon. Forholdet til staten vil være uforandret, og færre vil få mulighet til å eige bolig.
Rattsø sier også at det er bedre at kommunene får sine penger fra innbyggerne enn fra staten. Dette er jeg enig i, men det samlede skattetrykket vil øke, og på lang sikt vil dette skade mer enn godt er. Både staten og kommunene får allerede idag penger fra sine innbyggere! Hvilken fordelingsnøkkel som ligger til grunn betyr lite i den store sammenhengen.

Boligskatt:
Sosialistene AP, SV og SP vil nå legge på boligskatt - også privathus/leiligheter. Hytteskatten kom ifjor, og i år steg ligningsverdien for bolighus med 25 %.

I Forbuker.no står det at Lars Erik Borge og AP's sentralstyremedlem Dag Terje Andersen anbefaler å "øke eiendomsskatten i Norge". Borge er vistnok professor ved NTNU..

Videre skriver de:

- Stadig økende globalisering gjør kapitalen mer mobil og skatteunndragelse lettere. Dermed bør skatten legge på immobil kapital, sier Borge.

Det er ikke lett å føre penger ut av landet. Med de kontrollverktøyene de har (SWIFT) og samarbeid i EU, er det bort i mot praktisk umulig hvis du ikke er kriminell, og med et godt nettverk kan føre penger fysisk ut av landet. Såkalte "NUF-selskaper" blir beskattet, og skattemyndigheter har stor kontroll på slike selskaper. Ingen privat aktør kan åpent hindre norske myndigheter for beskattning i Norge, uten å melde flytting til utlandet, og med de begrensinger det medfører. Rørende faktisk, å se hvor stor "omtanke" politikerne har for dette tema, men ikke for å skape noe nytt!

Med den politiske "elite" vi har i Norge, er det bare å vente på at de beskatter hus og selveigde leiligheter - som en erstattning for den synkende oljeproduksjonen.

API - A-pressen Interaktiv skal nedbemanne. De ønsker å kutte med 200 stillinger, bla. skal de gå over til lay-out styrt produksjon.

Dette er noe som Aftenposten prøvde i flere år, men fikk skikkelig motbør fordi trykkerne mente at de ble "offret på utviklingsalteret". Flere av grafikerne i Schibsted Trykk AS hadde allerede høy lønn og nektet å modernisere - papirdesken skulle bevares, å ja..

Etterhvert har data selvsagt overtatt, men det har kostet mye.

Med API sin tilknytting til DNA og LO håper jeg at de holder "prinsippene" høyt, og at de ikke går noen "snarveier" når det skal "kuttes".

Bla. ble det krevet i Aftenpostens nedbemanning i 2002 at :

"Ledelsen i Aftenposten håper å kunne sluttføre innstrammingene i avisen uten at noen må sies opp. Forutsetningen er at grafisk ansatte går med på å bli omskolert. "

I hovedsak havnet grafikerne i denne situasjonen selv fordi de ventet i det lengste med å gjøre noe annet enn trykking. Dette streiket de for i flere år, før de i 2002 altså måtte gi opp...Nå gjenstår det å se om de vil gjøre det samme i API.

Ola Thune sier i et intervju med Aftenposten at justismordkommisjonen ikke har den basiskunnskap som skal til i utredninger av justismordsaker. Kommisjonen skal selv etterforske og foreta avhør. Det er teknikker i forbindelse med avhør som blir kritisert.

Bla. skrives det
"Kommisjonens utredere manglet den nødvendige basiskunnskap om saken. De hadde åpenbart heller ingen klar strategi eller mål med avhøret. Dessuten hadde de veldig dårlig tid og syntes mest opptatt av å bli ferdig med avhøret" - dette er forstemmende og må følges opp.

Thune har 17 års erfaring fra Kripos, og jeg vil anta at han sier dette , ikke for å dekke seg selv som etterforsker, men faktisk for å sette søkelyset på "samfunnets siste skanse" for justismord.

Intervjuet kan leses her.

I dag var det høring i Fredrik Fasting Torgersen saken. Saken omhandler kampen for å bli frikjent i et helt åpenbart justismord. Saken kan dere lese på VG's nettside.

Det som er forstemmende er at bevisene mot Torgersen holder ikke mål. Hva blir da gjort av det bestående etablissement ? Jo, de nekter å gjennopta saken, og det ser ut som de konspirerer på en slik måte som vi kunn har sett fra Soviet...

Blant annet skriver Oslo statsadvokatembeter:
Påtalemyndigheten mener begjæringen ikke oppfyller lovens vilkår for gjenopptakelse, og mener denne begjæringen ikke inneholder noe nytt i forhold til tidligere begjæringer.

Nei, det ville være rart da de fleste advokatene i denne "klubben" kjenner, og omgåes advokatene som straffet mannen. Dessuten ble bevisene ikke engang vurdert "nøye" i "tidligere begjæringer" - så da så..

Videre svarer rettsodontologen Tore Solheim i dagens høring VG, da han blir spurt om det ikke skulle være av betydning at alle andre tannleger er uening med ham:
Jo, men det endrer ikke mitt syn på saken

Hvorfor er Solheim rettsodontolog ? Hvorfor kan man ikke stille denne mannen , eller de andre som dømte feil, til ansvar for 16 års helvete, ødelagt liv, og fornedring ?

Det er veldig mange "såkalte" eksperter som gjør feil daglig. Og det er særdeles dyrt, også menneskelig, å hevde det motsatte via rettsvesenet. Foreksempel er det i barnefordelingssaker, psykologer som skal vurdere hver part objektivt. Tenk om denne psykologen bedømmer feil ? Det har skjedd ofte, alt for ofte - og det er barn, som regel, som får lide.

Anbefaler folk å føre sak selv, så langt det går - billigere, og ofte bedre....

Middelmådighetens' diktatur

Jeg har i flere år sett hvordan Norge som nasjon har flere ledere som har blitt ledere ikraft av sofistiske egenskaper, istendenfor dyktighet. I gamle Hellas var Sokrates dissidentenes største kritiker. Han mente at de ikke var kloke nok til å ta inn over seg andre's elendighet, og evnet ikke å se sammenhenger mellom årsak og virkning. Ved å ta i bruk teknikker som idag går under "hersketeknikker" kommer man overaskende langt i dette landet.

Hva er det som gjør dette ? Bak teppet i Norge har Arbeiderpartiet styrt og stelt. Alle vet om noen som har fått et eller annet, jobb - penger etc, fordi de har kjent en eller annen innen AP eller LO. Det er ikke hvor god jobb man gjør som fører til at folk får posisjoner. Det er hvem man kjenner som er avgjørende. Det mest kjente eksempel er NRK's ledere siden 1949 - de har kommet fra AP. Unntaket er nåværende NRK sjef Bernander, som er dedikert Høyre-mann.

En meningsmåling utført i forbindelse med de Nordiske Mediedagene i Bergen viser at nær 70% av norske journalister stemmer Ap, SV eller RV. Dette er ikke tilfeldig. De som ansetter i redaksjonene er som regel til "venstre for Willoch". Er det noen i mediaverden som da har lyst til å skrive om hvorfor Per fikk lederjobben istedenfor Pål ? Neppe.....

Vi vet at korrupsjon er utbredt i Norge. Vi ligger på topp blant de nordiske land. Kan kulturen forklares med "skrubber du min rygg, skrubber jeg din rygg"-LO-mentaliteten ?

Sosialistene liker å tro at det er i det private det er mest utbredt. Men korrupsjon er utbredt i norske kommuner. Størst grobunn er det i mindre kommuner, sier korrupsjonseksperten Jan Borgen. Med tanke på at det offentlige's virksomhet er mange ganger større og influerende en den private, må man nok konkludere med at korrupsjonen er mer utbredt i det offentlige, og det er en særstilling i forhold til andre land.